Skjeggkre

Styret ser det er en del misnøye med vår håndtering av innmeldt sak om skjeggkre i et av bodområdene. Her er det dessverre skjedd en glipp og styret beklager at dette ikke ble tatt tak i da.

I sittende styrets tid og det vi kan finne av tidligere historikk er det innrapportert 5 tilfeller av skjeggkre. To av disse dreier seg om samme bodområde og dette er blant annet en av styrets boder. De tre siste gjelder leiligheter i bygget. 

For styrets bod og fellesområder i dette bodområdet vil styret nå sette i gang tiltak for å bekjempe dette så godt det lar seg gjøre. Det vil og bli satt ut feller på utvalgte steder/“hot-spots” ellers i bygget for å få en oversikt over omfanget.

Når det gjelder leiligheter og andelseieres egen boder er skjeggkre og andre skadedyr den enkelte andelseiers ansvar i henhold til vedtektene § 5-1 Andelseiernes vedlikeholdsplikt. Dette har alle berørte fått beskjed om ved innmeldelse av dette.

Da det er alle andelseieres eget ansvar vil styret vise til FHI sin informasjon om forebygging, slik at vi alle gjør det vi kan for å begrense utbrudd og omfang:

Hvordan løse skjeggkreproblemer?

Forebygging: Skjeggkre finnes ikke i norsk natur og må derfor transporteres inn i bygninger via gjenstander. Forebygging mot sporadisk innførsel av skjeggkre er vanskelig siden det vil kreve en konstant årvåkenhet og inspeksjon av alle objekter som tas inn i bygninger. Lagre for utleie, pakketerminaler og tollagre for post og gods, varelagre hos handelsstanden, brukthandlere og loppemarked spiller trolig en rolle som spredningsveier siden de opererer med stor vareflyt, mellomlagring og distribusjon til butikker eller kunder. Det vil være lett for skjeggkreet å haike med paller, kasser, pappesker og møbler slik at de kan etablere seg på nye steder, formere seg og så spres videre igjen. Sentrale aktører innen varehandel bør derfor vise samfunnsansvar og jevnlig gjennomføre inspeksjoner og eventuell bekjemping med forgiftet åte. Skjeggkre kan også haike med håndvesker, bager og sekker fra for eksempel arbeidssteder, skoler, barnehager eller private boliger, men heldigvis er skjeggkreene passive på dagtid, slik at risikoen for ubudne gjester i objekter som daglig tas til og fra infesterte bygg er lav.

Deteksjon: Ved mistanke om skjeggkre må dette bekreftes med artsbestemmelse. Baderom, kjøkken og vaskerom er «hot-spots» for skjeggkre. De kan finnes bak lister, i sokler, under dørterskler eller i innbyggingskasser for lys, kabler og rør. For fangst av individer til artsbestemmelse, er det effektivt å plassere ut små limfeller som hentes inn etter et par uker. Dersom bygningen består av flere enheter, f.eks. leiligheter vil det være fornuftig å ha en byggomfattende tilnærming. Det vil si at man bruker deteksjonsfeller i de såkalte «hot spots» i hele bygget for å skaffe et overblikk over situasjonen.

Begrense bevegelsesfrihet: Hvis skjeggkreene først har funnet seg til rette, har de en forholdsvis god spredningsevne. De er små og flate og har evnen til å vandre mellom rom, klemme seg gjennom ørsmå åpninger, benytte rørgjennomføringer, luftekanaler og kabelganger som spredningsveier. Begrensning av skjeggkreenes bevegelsesfrihet gjennom fuging og tetting av sprekker, rør- og kabelgjennomføringer samt finmasket netting på luftekanaler kan gi dem færre muligheter til å oppsøke gunstige forhold og redusere antallet skjulesteder.

Styret har forståelse for at skjeggkre er til sjenanse og selvfølgelig ikke ønskelig, men vi vil samtidig vise til FHI sine utalelser om at skjeggkre i stor grad er ufarlig. Det er og vanskelig å bli 100% kvitt de og i mange tilfeller vil man måtte tolerere et lite antal skjeggkre. 

Skade

Under normale forhold gjør skjeggkreet liten skade, og eventuelle materielle ødeleggelser vil være minimale. De anses likevel som skadedyr siden mange opplever dem som sjenerende. Museumsgjenstander, frimerkesamlinger, tøy produsert av bomull, lin eller andre plantematerialer og gamle bøker kan ødelegges hvis skjeggkreet får utvikle seg fritt. Museer, historiske samlinger og biblioteker bør derfor være ekstra observante siden verdifulle gjenstander kan forringes. Skjeggkre kan være vanskelige å bli kvitt. I mange tilfeller vil man måtte tolerere et lite antall skjeggkre på linje med for eksempel brun pelsbille eller sølvkre. Man bør imidlertid minimere antall dyr gjennom bruk av forgiftet åte og andre tiltak som nevnes under fordi de kan bli svært mange dersom intet gjøres.

Her er link til FHI sin side om temaet: https://www.fhi.no/nettpub/skadedyrveilederen/smadyr-andre/skjeggkre/

Som sagt vil styret sette i gang tiltak i berørte fellesområder og hvis alle beboere er litt obs i forhold til forebygging. Vil nok ikke skjeggkre bli et alt for stort problem i fremtiden heller.

Vennlig hilsen
Styret